- Jeg liker det hardt og brutalt

Skodden ligger tykk nedover, pilen med påskriften «Stoltzekleiven» henger skjevt. Og en skulle ikke tro de er riktig rett dem som begir seg oppover fra Fjellveien mot Sandvikspilen heller.

En grå tirsdag i midten av mars er det likevel en jevn strøm mennesker, med målbevisste steg og blikket stivt festet opp mot neste sving som tramper av gårde.

Vi klarer å få stoppet tre smilende og motiverte StoltzeTravere, for noen ord før de skal konsentrere seg om innpust, utpust og hjerterytme.

Arnt Førde fra Bremanger er den første vi treffer. Han er i god trening med tanke på høstens konkurranse.

- Jeg bor rett nedi bakken her, dermed blir det 2-3 turer i uken i Stoltzen. Jeg jobber på SG Finans, og vi har en intern konkurranse på jobben, da er det viktig å få trent litt, forteller han.

Etter en tur på Malta, og halvmaraton der, er han nå tilbake til den knallharde motbakken.

- Jeg hadde et mål om å komme meg under 15 minutter. Det har jeg nådd, derfor tar jeg ikke tiden hver gang. Men når vi kommer til selve konkurransen håper jeg å presse meg ned mot 13 minutter, annonserer finansmannen, før han begir seg oppover svingene.

Monica Bråten er et eneste stort smil når hun kommer trippende fra Munkebotn mot starten på Stoltzen.

Hun er så glad og fornøyd at en skulle ikke tro hun har brattheng og melkesyre på menyen de kommende minuttene.

- Jeg begynte å trene i Stoltzen for halvannet år siden, sier hun nærmest i forbifarten.

Når vi har fått stoppet henne fortsetter hun.

- Jeg liker trening som er kjapp og brutal. Lange treningsturer er ikke noe for meg.

Tar du tiden hver gang du er i Stoltzen?

- Ja, jeg må det, sier Monica kontant, og legger til med sitt skjeve smil.

- Jeg hadde gått hjem igjen om jeg hadde glemt klokken.

I dag er den på plass på venstrehånden, og da er det ingen grunn til å snu.

- Rekorden min er 17.28. Men jeg kommer ikke til å delta under høstens konkurranse. Jeg trenger ikke løpe når alle andre gjør det.

Hva er målet i dag?

- Jeg får prøve på 17.25, svarer en offensiv Monica, før hun gjør sine siste forberedelser til dagens økt.

Jon Brunvoll er en av de siste som begir seg oppover Kleiven uten lys. Likevel har han tid til noen ord med stoltzen.nos utsendte.

-Jeg begynte å trene i Stoltzen da 40 års krisen tok meg. Nå blir det omtrent en økt i uken her, sier Jon, som ikke tar lett på turene fra Fjellveien og oppover.

- Jeg tar tiden nesten hver gang. Vi har en intern konkurranse i kameratgjengen.

Hva er målet i dag?

- I dag må jeg benytte sjansen når de andre ikke er tilstede. Jeg får satse på 14-tallet, sier Jon, som har en pers på 13.53.

Enn så lenge i hvert fall.

- Jeg løper konkurransen til høsten. Da satser jeg 13.30, annonserer han, og da er det ingen tid miste.